tilværet i 30 gradar pluss (innandørs i skuggen) kjem seg voldsomt om det vert kombinert med skotsk krim teksta på nynorsk. (og ja; med eit snøgt innslag av sekkjepipe og kilt.) den skotske dialekta er sjølvsagt det heitaste, men lèt seg ikkje transkribera så lett. heldigvis gjer nynorsktekstinga ein sterk innsats*:

“eg skal halde utkik, klokka eitt”

“kanskje eg er synsk, guten min”

“levande blomar har krav på respekt”

“eg ville ikkje støyte på dykk”

“vi er for unge til å døy”

“han var heilt frå seg av otte”

“her kjem guten”

“dette er berre tull”

“to drap tel meir enn ryet ditt”

“ho skulle møte einkvan”

“eg gjev meg ikkje før eg veit korleis du bar deg åt”

“det er mi skuld at ho har drepe på nytt”

*for skotsk er jo  sogning på engelsk, sant?

kva høver best å eta saman med gamalost?

her er nokre framlegg frå ein føremiddagsmatsprat nede hjå besto.

Besto tykkjer det skal vera noko skikkeleg søtt saman med osten, honning eller sirup, medan Tanto tykkjer moltesylta er det aller gildaste. ho legg til at den optimale skjevo får ein om ein har med seg nista med gamalost på moltetur, og lurar nokre ferske bær – rett frå stilken – inn i blingsen når ein har pause i lyngen. Uncle A tykkjest å meina at osten er tilrekkjeleg god i seg sjølv, og svergjar til dagleg bruk. nokre meiner dette dette daglege inntaket snarare er motivert av at gamalosten inneheld penicilin, enn av den gode smaken. dei som likar smaken framhevar at her får ein i pose og sekk, og at det ikkje gjer noko at ein styrkjer immunforsvaret samstundes som ein et ei god skjeva!

Syskjenbarnet og Nettnerden er litt skeptiske til heile osten, sidan det oftast finst betre ost på bordet. særskilt Nettnerden meiner at ein i staden for å snakka om kva som høver best til osten, kunne ta opp om ein i det heile tatt treng å inkludera gamalosten på skjeva. kanskje tilbehøret er endå betre utan osten? no skal det innvendast at det er lenge sidan nettnerden åt ei gamalostskjeva. då var det heilt greitt, men utan tilbehør. så ein skal ikkje sjå vekk frå at tilbehøret faktisk kan gjera mykje for gamalosten. dette skal eg testa, og rapportera, ved eit seinare høve.

under føremiddagspraten fekk me òg vita at gamalosten ikkje er så veldig gamal eigentleg. det gjekk ifølgje Besto “ganske fort” å framstilla vara, utan at hugsar nett kor fort det var. ymse sider på veven meiner det er kring fjorten dagar. frå wikipedia kjem det fram at osten også er utruleg sunn; 1% feitt og 50% protein er jo ikkje gale! du godaste!

det er vanskeleg å finna gode råd om kva ein bør eta innåt osten på veven. men ein finn så mangt anna, til dømes at gamalosten har sin eigen festival, den har me diverre gått glipp av i år. også vert ein lur i hovudet av å eta han – kanskje ein skulle ta til å dela det ut på barneskulane, i staden for frukta dei ikkje vil ha?

ei høveleg avrunding på innlegget er Hulda Garborg sine ord om osten:

«Ingen ost kann vera so fin, og ingen so fæl som gamallosten. Han vert laga paa ymse maatar, og paa alle maatane kann han bli god, og paa alle maatane kann han bli vond. Han hev temparement som fin vin, og er lunut som ei altfor ven ungmøy; det er løyndomsfulle makter i han som i ingen annan norsk ost.» (sitatet fann eg her.)

eg ryddar rommet mitt heime fordi eldste bror min sine ting også skal flytta inn dit i løpet av sumaren. eg finn ut at eg har mykje skit, og minst like mykje gildt. som til dømes desse postkorta som hang inni bokhylla:

kort1web

(ja, det er eg som har farga teksta blå) tenk at sjølvaste pelle politibil og han onkel rikhard har sendt kort til meg då! sjølv om eg tykkjer det er litt rart at dei vil ta bilete saman med tjuvane. dette reagerte eg veldig på då eg fekk kortet òg, minnest eg såvidt.

farmen-kortet har ikkje ei like kjekk framside, men på baksida har morten abel skrive autograf og teikna seg sjølv (eller nokon andre). jacob og eg fann han på tv2-huset då me hadde od-dag der som fjortisar.

kort2web

merk at pelle politibil har sendt kortet som c-post. vil dette seia at det finst post som går treigare enn b-post? eller er det berre kategorien for kort?

med von om at det skal verta allmennkunnskap att:

å/og:

“å” er infinitivsmerkje. det betyr at “å” kan stå framføre eit verb i infinitiv. å nytta “å” i oppramsingar og samanbinding er berre tyl. meir utførlege forklaringar her her og her.  potensielt heftig diskusjon om emnet her.

samansette ord:

dersom ordet vert sagt som eitt ord, skal ordet truleg skrivast som eitt ord. sjølv om ordet er laga av fleire ord. prøv høgt eller lågt eller inne i hovudet i tvilstilfelle.  lengre og truleg betre forklart her,  og sånn på midten her. klassisk dagbladet-diskusjon (”dagbladetdiskusjon”? innspel her?) om emnet etter denne artikkelen.

dersom nokon kjenner til bindestreks- vs. samanskrivingsreglane, ville det vore stor stas for nettnerden å få tak i desse. jfr. parantes i førre avsnitt.

skikk og bruk på gang- og sykkelvegen:

(alltid like aktuelt i bergen)

gå på den sida som hjartet ditt er på. for dei aller fleste er dette venstre. det mindretalet som har hjartet på høgre side må innretta seg etter fleirtalet og gå til venstre dei òg.

kvar ein eigentleg skal sykla på gang- og sykkelvegen er litt uvisst. men dersom alle gjekk til venste ville det vore plass for syklistane i midten. kring danmarksplass er det måla opp vegar for syklistane, eg oppmodar alle som er usikre til å sykla eller gå seg ein tur dit. dersom rettesnorene på danmarksplass er riktige (det er jo bergen. det er jo ingen som kan trafikkreglar her. det må takast med ei klype salt.) skal ein sykla til høgre. altså til høgre i midten med dei gåande som kjem i motsett retning ytst på høgre sida. illustrasjon:

trafikkweb

dersom alle oppførte seg slik ville verda blitt ein betre stad. iallefall ferda til og frå jobb. og dersom folk i tillegg slutta å gå fem i breidda og ignorera sykkelbjølla* kunne det jo henda at messias vurderar å ta turen nedom igjen.

*i går var eg ute for fem tyskarar som gjorde nett dette. dvs., det var berre ein som køyrde aktiv bjølleignorering, dei andre var truleg tunghøyrde. men denne eine; tre gonger snudde han seg, men han laga ikkje plass, og han bad ikkje dei andre om å gjera det heller. så eg måtte gå av sykkelen, og snika meg forbi på sida av tyskarane. då heldt eg på å seia noko stygt på deira eige språk, sidan eg faktisk er i stand til det. angrar framleis litt på at eg ikkje gjorde det.

- den gildaste delen av stadnamnsarbeidet. i merknadsfeltet står det noko utfyllande om stadnamnet. dette er ofte til hjelp når namnet skal plasserast og det ikkje kjem fram av sjølve namnet om det er namn på elva, haugen eller bakken bortom (slikt kan jo liggja nært på eit kart). ofte fortel merknadane opphavet til namnet. dette er god underhaldning. ofte er merknadane berre heilt på syre. dette er også god underhaldning. eg har sjølvsagt samla dei eg likar best:
(eg har ikkje lese korrektur på merknadane)

fæle:

“Opphenjarholte” – dei gamle seier at ein sau hengde seg der
“Dreparmyra” – mange dyr gjekk uti her og drap seg
“Grimliæ” – dei vaksne skremde borna med at der budde GRIMMEN, en fantasifigur

hyggjelege:

samlingsstad for karane for ein sundag føremiddagsprat
danseplass for kalvar når dei kom h[eim] (gissar på slutten då dette ikkje kom med på utskrifta)

på syre:

steinut og ofte vassjuk ås
kane kan bety snutt, noko framståande
“Fadderstein” – dei døypte ein unge her og brukte steinen som fadder
“Kjerring” – Kjerring er eit skjær som ligger dumt til

fint formulert:

etterturk av høy på Løbakken dersom veret laga seg
her var lagleg å sitja å kvila

greitt å vita:

stor fin fura vaks her (har ikkje noko med namnet å gjera)

overraskande:

her holdt sjørøverene til og seilte til Lurefjorden og røva skip (shit, på RADØY?!)

til ingrid:

“Rabbhaugen” – der var bustad til dei fleste på Mjøs i gamle dagar

skiltspalta er attende, i dag med særskrivingsspesial:

skiltweb

kvar: litt oppi bakken
kva: “eg tømra ei teneste i går. no er eg sliten, så kanskje du kan måle ei teneste for meg i dag?”

skilt2web

kvar: endå lenger oppi bakken.
kva: montana vandrarheim sin bil. med von om at einkvan vil skriva “hannah” på skiltet deira nede i svingen.

idiotarweb

kvar: den inste doen nedst på HF.
kva: knapt eit skilt, men litt lystig skribling på dassveggjen. MOO, ta deg ei pause; betre interaktivitet enn den som går føre seg på HF-toaletta finn ein ikkje på nett!

bonus

skilt3web
kvar: in da hood

dei likar å senda bokpakker eg ikkje vil ha i det heile. harry bøker. uventa ofte. som det er dyrt å senda attende. og dei har skrive forlagsnamnet sitt gale ein stad i fila for nettsida si. KONGE!

cappelen

eg har merka meg at mange nyttar spalteplass på *bloggar og diskusjonsforum til å hata nynorsk. voldsomt. dei hatar det opp og i mente, og oftast på eit slags kvasi-bokmål dei har funne opp sjølve:

«når i *****e har man bruk for og snakke nynorsk!!!»
«Det er sånn steinalder språk, nesten ingen bruker.»
«vi er to vi jenter som nettop har begynt me d nynorsk, og det er DRIDT kjedelig.»
«sorry as men fikser ikke nynorsk lol :P »
«Nå sitter jeg her, med nynorsk leske, og kjeder livet av meg [...] det er ikke noe poeng i å tvinge oss til å sitte og skrive noe nynorsk, og la dèt trekke ned karakteren i norsk!»
«jeg er lei nynorsk. det er et drittspråk, no offense til dere som skriver det altså, men jeg er ikke noe big fan av ivar aasen,»
«Nynorsk må være et av de mest ubrukeligste fagene på den norsken skole»
«Ny norsk er sugent! Hvorfor i H***** må vi lære det??»
«Dessuten så er nynorsk en stygg dialekt.»
«Men nynorsk er isåfall like mye uforståelig som å høre på en som snakker gaelisk (skikkelig stygt skotsk-lignende språk (ex: water utales: watrr…..stygt hva?? ;) Og alle er enige (isåfall de som ikke snakker nynorsk)»

kjelder er ikkje oppgjevne grunna personvern.

språklege fellesnemnarar i slike innlegg er gjerne særskriving, skrøpeleg teiknsetjing og skitne brot på og/å-reglar. fellesnemnarar i meiningsinnhald går gjerne på at nynorsk er vanskeleg, keisamt, ubrukeleg, ei stygg dialekt og ei teit oppfinning. det er også gjennomgåande semje om at dei som snakkar nynorsk sjølvsagt må få lov til det. men alle som snakkar bokmål bør få sleppa, for dei får jo ikkje bruk for det likevel. fyrste innvending: me snakkar ikkje skriftspråk i noreg. me snakkar dialektar/sosiolektar. det finst ikkje ei dialekt som heiter nynorsk. det finst ikkje ei dialekt som heiter bokmål. det finst dialektar der ordval og endingar ligg meir eller mindre tett opp til det ein finn i desse to skriftspråka, men nynorskdialekta ungdommen nemner, og går til åtak på i argumentasjonen sin, finst ikkje.

fellesnemnaren «nynorsk er så vanskelig og jeg får så dårlig snitt fordi jeg må lære det, derfor burde ikke nynorsk være obligatorisk i skolen» må eg også seia nokre ord om. matte er også eit vanskeleg fag, for mange vel så vanskeleg som nynorsk, om ikkje verre. i ein kvardag der ein har kalkulator på mobilen og slikt, kan det også reknast for å vera omlag like ubrukeleg som nynorsk. ein treng jo ikkje å kunna rekna ut ting på papir eller i hovudet lenger. men, sjølv om matte er vanskeleg, så vil ein jo ikkje ha dårleg karaktersnitt fordi ein ikkje får det til. kva gjer ein? jau, anten syt og klagar og argumenterar litt vaklande for at faget burde verta tatt ut av norsk skule fordi ein står i fare for å få eit sugent vitnemål utelukkande grunna dette eine faget. eller så tek ein seg seriøst saman og arbeidar med faget. kvifor er det heilt greitt å bruka nokre ekstra leksetimar for å betra ein slakjen mattekarakter, medan det er heilt utenkjeleg å gjera det same for å betra nynorskkarakteren? når eit skulefag er vanskeleg er det berre å skjerpa innsatsen som hjelper, dette er då noko ein lærar allereie i barnehagen! («umogeleg tyder berre at det tek litt lenger tid», som naturfaglæraren på ungdomsskulen pleidde å seia.)

skjerp dykk, de har berre vondt i vilja («Nynorsk er det værste jeg vet om. jeg kan det ikke bra, og vil ikke kunne det bra.»). heldigvis er viljevondt lett å kurera; endra innstillinga dykkar, ungdom! tenk på nynorsk som eit språk som skal lærast på lik line som engelsk eller fransk. på same måte som ein lærar engelsk eller fransk. kom engelskkunnskapen sigande inn av seg sjølv, kanskje? truleg måtte de lesa mange engelske tekstar, pugga ein del grammatiske reglar, prøva å laga eigne setningar og til slutt tekstar, og til slutt bruka språket utanfor andre område enn det tradisjonelle skulearbeidet. og – hald dykk fast – dette fungerar i høve nynorsk òg. de kan starta forsiktig, gugla litt med nynorske ord til dømes. kanskje de finn noko kjekt de aldri ville funne i eit søk på korkje bokmål eller engelsk!

*fjortis-

til slekt og vener som undrar seg over kva eg eigentleg driv med oppe i HF-bygget, har eg laga ei enkel oppsummering: innskrivararbeid for stadnamnstenesta – i bilete

1. lister

lister over stadnamn er heilt grunnleggjande for arbeidet. av og til skriv eg dei. somregel har nokon skrive dei før, gjerne med ei utilregneleg handskrift (tödlar over ö-ane er ikkje daude endå, om de trudde det!), og eg skriv dei inn i eit dokument på dataen. her er eit frekt utsnitt frå ei slik liste, når den er ferdig innskrive:

digweb

2. kart

listene høyrer saman med kart, der kvart stadnamn er plassert på kartet med eit nummer. når listene er skrivne og korrigert ned til minste detalj, gjeld det å finna alle desse nummerpunkta på eit digitalt kart, slik:

dig2web

her har eg sikta meg rimeleg greitt inn på namn nummer 85, “Flusjen”.

3. namnehumor

stadnamn er kjekt! det framheva namnet under skildrar ein stad på osterøy der vossingane kom roande inn før i tida. fysisk fostring er på ingen måte noko nyvinning i heimbygda.

dig3web

det finst tåle mange namn som berre er greitt rare òg, og som korkje merknadsfelt eller generell språkkjensle kan gjera mykje greia for. personleg favoritt til no er “Peramodlhusmyra” – myra der “Peramodlhuset” stod. eg reknar med at ein eller annan Per er involvert her. men kva er modl? og kvifor byggja hus midt i myra, er det lurt då? eg tykkjer også at “Hestaræva” er eit særs spesielt stadnamn, og ser fram til å finna ut kvar denne staden er. og om namnet er motivert ut frå trekk ved landskapet. (barnsleg avslutning. orsak)

høgt og lågt i sola som var. eller eit helst ubrukeleg bilete-innlegg, om du vil.

høgt

tre2web
(teater-tre. gjorde seg ikkje så godt på bilete som i røynda. i fint vêr er slauring under desse trea er sterkt tilrådd. gjerne med bok eller godt selskap.)

eplefireweb
(oppglødd og ambisiøst epletre. planta av nettnerden då ho var omlag sju år. produserar tofarga eple som ikkje bør etast. dei kan truleg nyttast til gelé, dette er endå ikkje prøvd ut. soga held fram når den tid kjem.)

mellom

laugsolingweb
(røynd soling med solstol, bok og alternativt solfilter.)

lågt

parkweb
(den lokale parken, slik den truleg ser ut for særs små hundar)

solingweb
(heime leikar me ofte at me er i syden. slik kan det sjå ut. sidan eg har nytta faktor 20 heile tida, er eg framleis ljosare enn desse mattene. unnateke på beina, for der har eg etter kvart juksa med ein særs tvilsam krem. den fargen kjem til å gå vekk neste gong eg voksar leggane, så eg må snart ta stilling til om det er glatte bein eller farge eg skal satsa på denne sommaren. ei problemstilling eg ikkje ofrar mykje energi, for eg gjev vel fanden. eg har nemleg fått ca 8 freikner, og er godt nøgd.)

Neste side »