ikke før har jeg fått ei heil uke til å studere aldeles i fred fra forelesninger og oppfølging, så går jeg hen og oppdager et nytt kreativt talent jeg ikke visste jeg hadde; jeg kan sy små fine sløyfer som om jeg aldri hadde gjort annet:

sløyfe3
den nederst til venstre er siste rest av bror min sin heftige tidlig-nittitals-shorts. jeg hadde en som var nesten like heftig, men den har vi ingen stoff-minner etter. den lever nok videre i full vigør i ymse fotoalbum. umulig å overse.

sløyfe2
dagens produksjon. nå er heldigvis forholdene slik at det er grenser for hvor mange sløyfer jeg trenger, og det tar heller ikke lang tid å sy dem. jeg vil derfor ikke sose vekk allverdens tid på dette, og det er bra. i dag har jeg i tillegg til sløyfeproduksjon fått tid til både museumsbesøk (50-tallsutstilling på Mølstertunet) og halve “naiv. super.”, som jeg bestemte meg for å lese likevel. så slipper jeg å legge opp mi eiga pensumliste.
sløyfe1
jeg tar et oppgjør med min loe-skepsis og konkluderer med at det er ei heilt ok bok. innimellom ganske morsom.