inn i det multimodale!

nå skriver jeg egentlig oppgave, så i stedet for et høgreflektert innlegg om eksamensinnspurten blir dette innlegget et deilig pusterom som presenterer kremen av de multimodale innslaga i høstens undervisning. det vil i denne sammenhengen si “lyd og bilde”.

fra danmark fikk vi høre litt på “et af årets (2004) allerbedste danske og mest motherfucking swingende rock’n'roll-utgivelser“. her var det collageteknikken og blandinga av engelsk og dansk vi skulle konsentrere oss om.

og – færøyske nyheter er ingenting mot et islandsk grand prix-bidrag som er like gammelt som meg! achtung: det er litevetta vanedannende. slik 80-tallet har det med å være.

(dette er innslaget med best lyd – og klær. tilrår sterkt å også ta en tur innom klippa som viser hvordan det hele så ut i gp-finalen i bergen…)

sist ut i dag er språkrådet. for de er også på youtube, med sine gilde filmer klarspråk:

mer der det kommer fra!

 

vossa jazz

eg er heldig som kjem frå ei bygd som har eigen jazzfestival. i tre-fire dagar i byrjinga av påsken er voss den heitaste staden å vera – iallefall kjennest det slik for oss som er her. heitare vert det ikkje før ekstremsportveko i sumar, då det om mogeleg vil ta endå meir av. (ekstremsportfolk har det med å vera hakket galnare enn jazzpublikum, men det er ikkje så mykje om å gjera heller. dei som har vitja park hotell sine jazzarrangement etter midnatt veit kva eg snakkar om.)

når voss vert verdas navle er det for oss innfødte om å gjera å vera mest mogeleg med på det som skjer. difor er nesten alle vossingane involvert i festivalaktiviteten på ein eller annan måte. grovfordelinga er omlag slik: dei under 35 er frivillige medarbeidarar som arbeidar for gratis festivalpass, dei over 35 – også kjent som foreldra til de fyrste gruppa – har råd til å kjøpa eigne billettar, og er såleis ansvarlege for at økonomien til festivalen går i pluss. dei under og over 35 som av ein eller annan grunn ikkje er med i nokre av dei to gruppene, står for meir eller mindre frivillig transport inn til sentrum når gruppe 35 pluss og minus skal på konsert/jobb.

sjølv er eg under 35, og medarbeidar på fleischers hotell. det var det pratagraf-arrangement på fredag og bjørn berge på laurdag.  dette var arrangement både publikum og medarbeidarar likte svært godt. i tillegg var fleischers-medarbeidarane ansvarlege for  konserten oppe på hanguren (“voss sitt svar på ulriken/matterhorn” – alt etter som). her spelte polkabjørn og kleine heine for skijazzarar og dei som torde å ta banen opp frå sentrum. denne konserten involverte gondolfrakt av scene og lydutstyr – eigentleg heilt daglegdags for ein festival som slår til med utdandørs ekstremkonsert seinare på kvelden. denne gjekk føre seg ved, i og på vangsvatnet.  med syklistar, fallskjermhopparar, dykkarar og dansarar. gruppe 35+ melder at dette var heilt fantastisk. gruppe 35- fekk med seg den fyrste halvtimen før det var tid for medarbeiding.

i dag har gruppe 35-, avdeling fleischer, heilt fri frå konsertarrangering og stolfrakt (dette siste er verre enn ein trur når stolane er i kantete og uhandterleg design frå 60-70talet.), så i dag ber det til sentrum for å jazza seg og telja kjendisar.

 

fem. seks.

fine songar midt i skiva:

coldplay – viva la vida – lovers in japan/reign of love [5]
kent – tillbaka till samtiden – columbus [5]
kate bush – the kick inside – the man with the child in his eyes [5], wuthering heights [6]
queen – the game – rock it (prime jive) [6]
kent – b-sidor, cd I – noll [5], cd II – rödljus [6]
the knife – silent shout – marble house [6]
queen – queen – liar [5]
david bowie – scary monsters… – teenage wildlife [6]
david bowie – aladdin sane – time [6]
david bowie – ziggy stardust – lady stardust [6]
regina spektor – soviet kitsch – us [5]
kate bush – lionheart – oh england my lionheart [5]
queen – the works – i want to break free [6]
pink floid – the wall – cd I – mother [6], cd II – comfortably numb [6]
raymond & maria – vi ska bara leva klart – de älskar dig [5], min pappa [6]
raymond & maria – hur mycket jag än tar finns alltid lite kvar – kärlek 1 [6]

songane midt i plata er alltid appellerande. eg reknar med det er medvite gjort frå plateprodusentane si side, slik at dei ikkje mistar lyttarane mellom dei stort sett alltid like appellerande fyrste- og sistelåtane. trass dette følte eg at eg hadde gjort ei revolusjonerande oppdaging då eg fyrste gong vart merksam på dette fenomenet!