når vi kjører ut fra stasjonen flytter han seg, den noe svette og høglytt hostende (h1n1?) eldre herren. så var ikke setet hans litt bak til venstre i bussen likevel, men rett framfor meg. bak meg sitter vennene hans, og de har leverpostei på nista.

(ida bur seg til eksamen og freistar å skriva kvart andre innlegg på bokmål framover hausten. dette er eitt av dei.)