dróttkvættet, forteller lyrikkens liv, var det viktigste versemålet i skaldepoesien i vikingtida. dette versemålet høvde særs bra til framføring for kongen – eller drotten, som de kalla folk av slik rang den gangen. for nerder av noe lavere rang, vil dróttkvættet alltid først og fremst være et überfantastisk ord. dróttkvætt! på høyde med stedsnavn både på radøy og osterøy (der en mellom anna kan finne steder som heter “peramodlhusmyra”, for de uinnvidde).

fint er det også at ordet “drótt” oppklarer hvorfor norskekongen har en dronning (drott-ning) og ikke en konginne (jfr. til dømes tysk “königin”).  herlig? bare lite grann synd at vi ikke framleis har en drótt da.