om erteposens universelle rolle indenfor pedagogikken. eller: oppgaven vi aller helst vil skrive. skulle der være nogen indvendinger til språket, skal det være sagt til saken at det falt seg så inderlig naturlig å forfatte dette beskjedne essay på de lange nomenfrasers og andre syntaktiske vanskeligheters språk: dannet riksmål. med mulige indslag av dansk der essayisten var i tvil.

emnet blev utsatt for diskusjon på seminarrommenes forværelse, for lavkastene: gangen, på et tidspunkt mellem tysk og spansk didaktikk. diskusjonens involverte tilhører de respektive didaktiske emner, om end ikke begge samtidig. noget mer indirekte var også den engelske didaktikk representert, som viste seg å kunne bidra meget til drøftingen.

av uvisse grunner dreiet seg vår samtale ind på erteposen, dette aktiviserende lille minne fra våre tidlige gymnastikkår. da de første lattermilde tårer var felt over det lett improviserte verktøyets stakkarslige virkeområde indenfor den fysiske fostring, var det at tvilen slo oss. for er ikke erteposen, i sin ydmyke enkelhet, selve det mest grunnleggende pedagogiske hjelpemiddel vi er i stand til å forestille oss? om det mon findes et eneste fagområde hvor disse lerretkledde erter ikke kan inkluderes som betydningsfullt ledd i undervisningen?

til det her sist stilte spørsmål er, etter som meningsutvekslingen skrider frem, det indlysende svar: nei. det er grunn til å tro at erteposens utbredelsesområde indenfor de ulike faglige disipliner, til nå har vært alt for indskrenket til dens, og våre kunnskapshungrige elevers, beste. det er av den grunn vår ubestridelige oppgave å gjøre erteposens mange muligheter kjent, da særlig utenfor ertenes nåværende snevre arbeidsområde indenfor gymnastikken. det er på den høyeste tid de andre fag griper til erteposen, anerkjenner dens mange fordeler, og giver den den plass den fortjener som læringsfremmende ressurs i alle våre mangfoldige skolefags undervisning.

erteposens potensial utenfor gymnastikksalen, presenteres her fortløpende, i en rekkefølge like tilfeldig som dennes naturlige tilblivelse på forværelset:

indenfor mattematikkens mysterier skulle der ikke være nødvendig med eksempler, da erteposens rause indhold i seg selv burde være nok til å kunne fylle det hele skoleår med adskillige oppgaver. vi vil her gjøre oppmerksom på at man etter den nye læreplan forventes å inkludere de matematiske ferdigheter i samtlige emner, og at erteposen således bliver særlig aktuell.

gjennem indføring av erteposepedagogikk i norskfaget, vil dette kunne tilføres de lystigste ordspill, basert på det flertydige forhold mellom substantivet og verbet som begge lyder “erter”. når dette emne er uttømt på det språklige nivå, kan klasseromsdrøftingen nærmest umerkelig heves opp til den viktige drøfting av elevenes sosiale miljø.

den erterelaterte flertydighet gjør seg også gjeldende inden engelskfaget, der den, rett nok kun i muntlig sammenheng brukbare, men dog ikke desto mindre fornøyelige, frasen “we come in peas” både kan og bør brukes for det den er verdt.

vi vet ikke sikkert, men haver god tro på at denne flertydighet også har anledning til å oppstå indenfor de andre språkemner.

i de naturfaglige disipliner åpner erteposen for grunnleggende kjennskap til frøets, her ertens, vei fra liten ubetydelighet i mulden til fullt utvokst plante. prosjektet kan med fordel utvikles til selvberging, vi henviser til neste punkt:

erteposens selvforklarende rolle i faget “mat og helse”, springer vi lett over. vi nevner dog i spranget den viktighet at alt andet posefyll end erter bør undgåes indenfor dette spesifikke bruksområde, da overraskende indhold av anden art indenfor denne disiplin vil kunne generere uhåndterbare kriser for skoletimeplanens svært regulerte tidsbudsjett.

vi haver med dette sprunget helt til essayets avsluttende kommentar, og befinder oss nu like ved intet mindre end en indstendig oppfordring til landets lærersamfunn om å omfavne erteposen, og videre bringe dette pedagogiske hjelpemiddel ind i fremtidens undervisning. kun fantasien setter grenser, og som vi alle er så inderlig bekjent med, haver ikke fantasien slikt noget. lykke til!