vi bodde på hver vår side av jordet vi gikk over uten lov for å møtes. vi var ute heile tida. i timesvis og uten å være nær bakken; i trea, på små berghyller eller kalde garasjeloft. en vinter glemte vi tida og blei mørkredde på veg ut av skogen. en sommer rørte vi i fjorden med hver vår pinne, og så på morilden.
ingen hadde flere hytter i skogen enn oss.

vi trakk inn under tak for å lære om andre ting enn trær og hytter. siden har de andre tinga skygga for trea. jeg veit ikke med henne, men sjøl klatrer jeg ikke lenger, enda jeg gjerne vil det. avstanden blei større enn et jorde, under tak i hver vår by og hver vår verdensdel. nå møtes vi tilfeldig på gangvegen i ferier når begge er heime.

så lager hun en musikkvideo i bacheloroppgave. til vinterens fineste sang. grunnen til min nå akk så forderva musikksmak, etter p3 sammenhengende, daglig, vinteren gjennom, i tilfelle nettopp denne sangen skulle dukke opp. Moi – Hjerteknuser:

videoen er akkurat slik den skal være. at det går an! i sommer skal vi klatre i noen trær og catce up, har hun sagt. (eller, hun skreiv det på facebook, men det er close enough)