type einvegs.

eg var ikkje spesielt flink til å skriva analyse, og ikkje vart eg noko betre med skuleåra heller. eg kan ikkje ha prøvd særleg hardt. men andre har! und wie! dei mest brukte tilbakemeldingane i stilane mine samla seg i dei to kategoriane MANGLANDE BODSKAP/UTDJUPING og DÅRLEG AVSNITTSBRUK.
eg fann visst aldri ut av nokon av delane, sjå berre:

sakn etter bodskap og utdjuping

2. kl.
– Framstillinga blir litt for referatpreget. Fokuser tydeligere på virkemidlene. Hva med budskapet?

– Hva med å avrunde med en slags forklaring på hvorfor såpass mye er likt, evt. hva som er årsak til forskjeller?

3. kl.
– Analysen din begynner flott, men den blir for snau. Her er mye mer å gripe fatt i (men det er du muligens klar over)
[døme]
-> OG HVOR VIL HAN MED ALT DETTE/ MED DIKTET? -> NB! BUDSKAP? (to strekar under “budskap”)

– Du griper hele veien det sentrale, men må huske å si noe om virkningen! HVORFOR har Bjørneboe gjort det på denne måten? (= «virkning») Dersom du antyder noe om budskapet før analysen, blir det antakelig greiere å BRUKE momentene + noe om hensikt/virkning til å underbygge oppfattelsen din.

avsnitt

2. kl.
– Rydd opp i avsnittsbruken.

– Rydd opp i avsnittsbruken! Teksten er for øvrig ryddig oppbygd.

– * = jukseavsnitt. (UNNGÅ!)

(med blyant, nedst på ein stil)
eg: Okay, no veit eg at eg har jukseavsnitt, men eg såg da litt fø seint so eg rekke kje fiksa da. eg ska skjerpa meg. (eg måtte ne på skulen fø å skjekka ka da va, nemlig)

3. kl.
– (OBS! AVSNITTBRUKEN)

– NB! Avsnitt -> innrykk f.eks. Unngå hybridavsnitt

(særemnet, i margen)
eg: (eg tok hybridavsnittpoenge her då….litt seint kanskje)
lærar:🙂