“var det opp til meg, skulle “valuta” ikkje bestå av pengar, men av vitsar, og den einaste klimaproblematikken skulle vere den groteske feilbruken av “i forhold til” i samtaleklimaet,” skriv Agnes Ravatn i førre Dag og Tid. for å verkeleg prenta inn denne bodskapen har avisa trykt den same sida to gonger etter kvarandre. vel saknar eg slutten litevetta, men tykkjer samstundes idéen om føljetong er lokkande.

når eg no dreg fram dette sitatet, er det av di den siste delen om “i forhold til” her i kveldinga gjorde seg til ord for dagen. eg har nemleg nett lese ein fagtekst med høveleg godt innhald (som etterpå synte seg å vera teken av pensum, men skitt au, eg har då lært noko) men beint fram skammeleg handtering av frasen “i forhold til”. han er brukt mykje, og ravgale.

eg skal no gjera to fæslege handlingar, nemleg 1) greia ut om kva denne frasen eigentleg tyder, slik at de alle som ein uviljug vert innlemma i den språklege minoriteten som veit kva “i forhold til” tyder i røynda, med alle dei grammatiske lidingar og forståingsvanskar det fører med seg for dykk (de kan slutta å lesa no, for å unngå denne lagnaden). dette unner eg eigentleg ingen, når tilhøva har vorte slik dei er no. og 2) syna korleis denne fagteksten vart inni mitt hovud, ved å omsetta alle dei mishandla frasane til det dei eigentleg tyder.

1)
“i forhold til” tyder “jamført med”. det er såleis eit uttrykk for samanlikning, og kan ikkje brukast synonymt med “med”, “for”, “i samband med”,  og liknande. hald opp med det! slutt! gje dekan!

2)
eit utval setningar frå teksten, gjerne litt korta. klammene markerer kor galskapen har utspelt seg, og gjer at frasane framleis er heilt galne for dei som les dei rett:

ingen av punktene i Læringsplakaten er eksplisitt definert [sammenlignet med] denne ungdomsgruppen
freistar å uttrykkja: [for/opp mot]

det antas her at språkopplæringen i norsk ikke er lagt opp [jamført med] deres læreforutsetninger
freistar å uttrykkja: [til]

lingvistiske faktorer som påvirker innlæring av norsk, og mangel på tilpasset opplæring [sammenlignet med] dette
freistar å uttrykkja: [i samband med]

de skriftspråklige ferdighetene er ikke funksjonelle [jamført med] den ordinære undervisningen
freistar å uttrykkja: sanneleg ikkje godt å seia, [i/i møte med]?
(denne frasen var på mange måtar eit slags negativt ljospunkt)

det er viktig å kartlegge graden av ferdigheter [jamført med] kontekstavhengig kommunikasjon
freistar å uttrykkja: [i]

da må det brukes deiktiske termer, noe som er svært krevende [sammenlignet med] deres underutviklede språk
freistar å uttrykkja: [med]

her er det viktig å kartlegge og vurdere likheter og ulikheter [sammenlignet med] språkstruktur og skriftspråksystem i morsmålet
freistar å uttrykkja: [i]

en del testmateriale bør revurderes [jamført med] minoritetsspråklige elever
freistar å uttrykkja: [i samband med/til bruk for]

læring [sammenlignet med] utholdenhet og lærelyst
freistar å uttrykkja: [i samband med/knytt til]

å motivere dem til å velge oppgaver [sammenlignet med] eget mestringsnivå
freistar å uttrykkja: [til/som høver til]

læreren må tilpasse krav [jamført med] deres fatteevne
freistar å uttrykkja: [til]

bare lærere kan bidra til å fremme deres nysgjerrighet [sammenlignet med] de norske kulturverdier
freistar å uttrykkja: [for?]

det er her lærere/arbeidsgivere kan tilføre dem verdifulle læringserfaringer [jamført med] den norske sosiokulturelle bakgrunn
freistar å uttrykkja: [om]

lærere synes å ha utilstrekkelige kunnskaper om kognitive prosesser [sammenlignet med] språktilegnelsen i norsk
freistar å uttrykkja: [knytt til]