Bergens Tidende har endå ein gong trykt ein artikkel som gjev seg ut for å handla om noko dagsaktuelt, men som syner seg å vera eit skjult åtak på nynorsk. eit heller dårleg skjult åtak, endåtil. utgangspunktet for teksten er at Hilde Sandvik har skrive at dei bergenske bogekorpsa forstyrrer festspela. reagerte du nett på at du aldri hadde sett ordet “bogekorps” før? det er ikkje noko anna enn “buekorps” på nynorsk (kva skal ein elles skriva, liksom, viss ein vil visa at ein kjenner til korrekt rettskriving, noko ein truleg ynskjer når ein er debattredaktør i ei stor regionsavis). artikkelforfattaren reagerte òg, og det er sjølvsagt ordet “bogekorps” den tilsynelatande dagsaktuelle teksten eigentleg vil skriva om, slakta og lata døy. eg gjev dykk brotet i teksten, kor det sluttar å handla om bogekorps og festspel, og byrjar å handla om nynorsk i staden:

“Sandvik sier at kunsten skal forstyrre, provosere og skake, men at kunstens rom til å forstyrre er snevret inn.

– Det kreves mye å forstyrre i dagens samfunn. Hvis det er det en vil, må en kanskje intensivere satsingen, ikke spre seg for mye, sier Hilde Sandvik.

– Apropos provosere. Du brukte også ordet «bogekorpsgutane» i kommentaren din. Var det en provokasjon?

– Det var ingen provokasjon. Bogekorps er nynorsk. Det er et fint ord som vi absolutt burde bruke oftere, sier Sandvik.”

vidare får varamedlem i vestmannalaget og kommunikasjonssjefen ved Den nasjonale Scene koma til ordet, før artikkelen verkar koma  på kva han eigentleg handla om, og vrir seg avslutningsvis attende til festspelforstyrringa.

eg tenkjer: ÅH GJE MEG EIN PAUSE.
eg skriv: ei samling gilde kommentarar frå kommentarfeltet under artikkelen. god lesnad:

“Heretter vil jeg konsekvent skrive bogekorps. Det er ingenting galt med ordet, det er ganske enkelt nynorsk. Jeg er IKKE nynorskbruker, men adopterer lett ordet bogekorps – litt på trass og litt for å støtte Sandvik som blir urettmessig uglesett her.
Forøvrig syns jeg ikke noe om bogekorpsene, i motsetning til Sandvik som liker dem.”

“Her var det mange feil. BT burde kjøre bedre korrektur før publisering.

Feil 1:
Artikkelen sier: “Googler du ordet bogekorps, får du ingen treff.” Jeg googlet “bogekorps” og fikk “about 101” treff.

Feil 2:
Artikkelen sier: “Buekorps er et egennavn”. Dette er feil. Det står definert i ordboken som fellesnavn/samnamn. “Buekorps” på bokmål og “bogekorps” på nynorsk. Sjekk på http://www.nob-ordbok.uio.no/

“Det er i dag et samnavn, på ingen måte et egennavn. Det er et substantiv som beskriver en spesiell type “korps”, altså den bergenske sorten med trommer, kjepper og “buer”. På nynorsk blir den korrekte betegnelsen bogekorps. Ingenting galt eller provoserende med ordet, det er simpelthen bare korrekt nynorsk.

Forøvrig mener jeg personlig at bergensere burde være fratatt alle rettigheter til å uttale seg om korrekt språkbruk – da barna i Bergen faktisk går gjennom skoleåra uten å lære seg at vi bøyer orda i TRE kjønn, ikke bare to. Det er EN regelrett skandale at bergensere ikke lærer hunkjønn, og dermed går gjennom livet uten kunnskap om at det faktisk heter jentA, stuA, damA, hyttA osv.
Dere skriver barnene!! Det er helt håpløst!!”

“(…) Buekorps vil på nynorsk hete bogekorps i likhet med at skolekorps på nynorsk er skulekorps. Man kan si både eit bogekorps og fire bogekorps, jeg ser ikke problemet her? Et korps er et korps, enten det nå er med instrumenter og ekte musikk eller med treplanker og trommer. Klart du ikke sier Skutevikens bogekorps i flertall, da vi jo snakker om et spesifikt korps! Snakker vi derimot om april og mai mnd hvor bogekorpsene knatrer overalt i Bergen er det ingen problem å bruke flertallsending på bogekorps (-ene). Men siden korps uansett er et intetkjønnsord får man ingen flertallsending i ubestemt flertall, dette dukker først opp i bestemt form. Skjønner du nå?
Dette handler overhodet ikke om å være historieløs, det handler om å kunne korrekt norsk”

“Her må du skille mellom etymologi og semantikk. Mange substantiver har opphav i eldre egennavn, det gjør dem ikke til egennavn i dag. I så fall skulle buekorps ha vært skrevet med stor B.”

“Å påstå at buekorps er et egennavn er like logisk som å påstå at fotballklubb er det. Begge deler er samnavn. Bue har bare en betydning på nynorsk, å bue; å uttrykke misnøye. Riktignok lager buekorpsene ikke annet enn ulyder, helst på tider av døgnet da folk med minimum av folkeskikk og selvbeherskelse prøver å gå stille i dørene, men buing driver de vel ikke spesielt mye med. Så det heter bogekorps på nynorsk.”

til slutt: den eine lesaren som ikkje fekk med seg at dette var ein løynd språkdiskusjon:

“Nå skal jeg være ærlig her, buekorpset kan være til tider plagsom, men bare dersom en sitter seg ned og plager seg over det.

Stortsett når jeg hører trommene smiler jeg bredt og da vet jeg at det nærmer seg/er sommer.

Hvis jeg er ute i byen, og korpsene går tassende forbi med trommer og og bue, syns jeg regelrett det er helt herlig. De skaper liv i det triste byrommet i Bergen, jeg er ganske sikker på at det ville vært ganske trist uten buekorpset, da hadde vi bare hatt de kjedlige gatemusikantene i stede, og de forstyrrer borgerfreden enda mer…”