For jeg er redd dette bare er et foreløpig jeg, et jeg som er resultat av lærdom, som har brutt med livsbetingelser, vunnet over en determinisme, og noen ganger får jeg som et bombenedslag i meg at det er helt omvendt, at alt egentlig er omvendt av det jeg tror, denne følelsen kan komme over meg etter små, små tegn som jeg overleser. Den forferdelige vissheten om at alt kanskje er stikk motsatt av det jeg tror, at en liten detalj snart vil utløste omsnuingen, speilvendingen. At det bare var en sags oppklaring som skulle til, som ville vise seg gjennom en ikonisk situasjon, som ville dra med seg alt gjennom dette nye bildet. En detalj som ville bytte om på betydningen av alt jeg har gått ut ifra. Stadig forbereder jeg meg på at nå, nå kommer det noe som vil utløse dette, som vil støte meg ut av mitt eget liv, ut av min egen forståelse, og kaste om på alt, legge alt i ruiner. Men hvor vil det komme fra?

Cathrine Knudsen: Manuell