i høve denne artikkelen om stoda for dei norske ordbøkene, hyller eg her mine yndlingsordbøker på veven:

1. nynorskordboka | bokmålsordboka

seinaste funn: det er lov å skriva «li» på norsk, i tydinga «tole, fordra». men berre på nynorsk, verkar som. forstå det den som kan.

døme frå boki: eg kan ikkje li det mennesket

2. duden.de

gå på synonymoppdagingsferd og finn adjektiv som er «berlinisch veraltend» (schnafte = feitt, kult) eller liknande. altså ord du neppe får brukt, men som er kjekke å sjå på. like kjekt er det å førestilla seg personen som bruker ordet, og samanhengen det vert nytta i.

seinaste funn: dornenreich – tornerik; som er kjenneteikna av liding og mykje vanskar. faktisk brukt to femdelar ofte, og ikkje så sjeldsynt som dei orda eg helst oppsøkjer/ramlar over.

3. svenska akademiens ordlista

streng genommen/an und für sich/eigentlich har eg ingen tredje favoritt, men dette er kjendisordboka frå Martina Lowden si bok «allt». eg bruker ordlista i ny og ne, og tykkjer løysinga med å berre scanna inn sidene er frekt påkome.

Advertisements

et innlegg i serien sidemålsord jeg oppdager at finnes idet jeg triver ordboka for å stadfeste at de er feil. serien skrives for øvrig på sidemål, for å gi skriversken en slags utfordring i en ellers stillestående rettetilværelse (og -bunke). dagens retting har gitt meg bokmålsorda aust og soge. disse orda dukker sannsynligvis opp i bergenske elevtekster utelukkende fordi kjeldeteksten «Soga om Olav Tryggvason»  er på nynorsk (ja, kjelde er også et bokmålsord). i dag er således merknaden «Det er kanskje litt rart å skrive «soga» når du ikke bruker hunkjønn ellers?» nesten like frekvent som «Adjektiv slutter på -e i flertall».

siden det er litt rart å skrive «soga» når en ikke bruker hunkjønn ellers, sjekka jeg om det fantes et hanfelleskjønnsalternativ bergenserne kunne bruke i stedet for. om det gjør! det ser slik ut: en soge – sogen – soger – sogene, og er det veikeste ordet jeg noensinne har sett. særlig bestemt form entall framstår som spak og puslete. kan et slikt ord brukes for å fortelle om mektige og ærefulle menn? jeg tilrådde elevene å skrive «sagaen», og undersøkte deretter saka på egenhånd.

da det stadig påpekes (mellom anna av meg) at det trengs både eksempler og forklaring/utdjuping (ja, det er lov å skrive utdjuping, og jeg skriver det utelukkende for å forferde eders språklige bevissthet) for få lov til å hevde noe som helst, blir det rikelig av begge, om ikke endatil trende,  deler nedenfor.

1. eksempler.
slik framstår et utval kjente soger med hankjønnsbøying:
Sogen om Olav Tryggvason (jf. Soga om Olav Tryggvason)
Sogen om Eirik Raude
Sogen om Laksdølene
Sogen om Ramnkjell Frøysgode

2. utdjuping.
forestill deg at sogene over er fortellinger om djervskap og mot. her snakker vi episke dimensjoner! (som en skulle vente av episk dikting, vil noen kunne innvende, så det gjorde jeg sjøl). sogen forteller om maktkamp på liv og død, høyt akta menn og løftebrudd og hevn og heftige skip og krevende skjebner. Sogen om Ramnkjell Frøysgode! nei, jeg får det ikke til! sogen om Ramnkjell og Olav høres ut som hverdagsfortellinger om den jevne mannen i gata. eller snarere – den ujevne mannen i gata, han som av latskap og generell udugelighet knapt er i gata i det hele tatt. der sagaen om Olav Tryggvason forteller om nasjonsbyggerkongen fra tusentallet, handler sogen om Olav Tryggvason trolig om en kar som kjørte en tur til Svinesund for å handle billig kjøtt. eller en mann som slo plenen (med motorisert gressklipper). eller om Olav som skulle bære ut søpla men glemte bossposen og måtte gå tilbake for å hente den.
slik forteller sogen.

3. forklaring.
hva er det med sogen? hvorfor klarer den ikke å overbevise meg om sitt spennende innhold? det er ventelig veikheten i sjølve ordet som må bære ansvaret (sjøl om den neppe er i stand til det, fysisk sett). sogen er et ord som hvor S og G sliter seg ut på å bære O, før de søker støtte i en karakterløs E som ikke har fantasi til å komme forbi muren N. ordet bruker sine siste krefter til å stange i muren, og er helt utslitt før sogen i det hele tatt har begynt. til sammenlikning er det ingen mur i soga, mens alternativet sagaen har en A som spretter friskt over.

ved en framtidig prokrastinering: nærlesing av «Sogen om Olav Tryggvason».

Eg har streka under rare ord som dette:

Forespørsler, arrangementer, nyhetsoppdateringer, poker (MEGALOL) og «Hva tenker du på?». Hahaha, eg trur eg døyr. Utruleg gøy, bør prøvast!

Oh my god, eg sjekka profilen min. Berre sånn. Sjå alt bokmålet:

Liker du dette? Haha.

en tiger er som lyden av trommer

om erteposens universelle rolle indenfor pedagogikken. eller: oppgaven vi aller helst vil skrive. skulle der være nogen indvendinger til språket, skal det være sagt til saken at det falt seg så inderlig naturlig å forfatte dette beskjedne essay på de lange nomenfrasers og andre syntaktiske vanskeligheters språk: dannet riksmål. med mulige indslag av dansk der essayisten var i tvil.

emnet blev utsatt for diskusjon på seminarrommenes forværelse, for lavkastene: gangen, på et tidspunkt mellem tysk og spansk didaktikk. diskusjonens involverte tilhører de respektive didaktiske emner, om end ikke begge samtidig. noget mer indirekte var også den engelske didaktikk representert, som viste seg å kunne bidra meget til drøftingen.

av uvisse grunner dreiet seg vår samtale ind på erteposen, dette aktiviserende lille minne fra våre tidlige gymnastikkår. da de første lattermilde tårer var felt over det lett improviserte verktøyets stakkarslige virkeområde indenfor den fysiske fostring, var det at tvilen slo oss. for er ikke erteposen, i sin ydmyke enkelhet, selve det mest grunnleggende pedagogiske hjelpemiddel vi er i stand til å forestille oss? om det mon findes et eneste fagområde hvor disse lerretkledde erter ikke kan inkluderes som betydningsfullt ledd i undervisningen?

til det her sist stilte spørsmål er, etter som meningsutvekslingen skrider frem, det indlysende svar: nei. det er grunn til å tro at erteposens utbredelsesområde indenfor de ulike faglige disipliner, til nå har vært alt for indskrenket til dens, og våre kunnskapshungrige elevers, beste. det er av den grunn vår ubestridelige oppgave å gjøre erteposens mange muligheter kjent, da særlig utenfor ertenes nåværende snevre arbeidsområde indenfor gymnastikken. det er på den høyeste tid de andre fag griper til erteposen, anerkjenner dens mange fordeler, og giver den den plass den fortjener som læringsfremmende ressurs i alle våre mangfoldige skolefags undervisning.

erteposens potensial utenfor gymnastikksalen, presenteres her fortløpende, i en rekkefølge like tilfeldig som dennes naturlige tilblivelse på forværelset:

indenfor mattematikkens mysterier skulle der ikke være nødvendig med eksempler, da erteposens rause indhold i seg selv burde være nok til å kunne fylle det hele skoleår med adskillige oppgaver. vi vil her gjøre oppmerksom på at man etter den nye læreplan forventes å inkludere de matematiske ferdigheter i samtlige emner, og at erteposen således bliver særlig aktuell.

gjennem indføring av erteposepedagogikk i norskfaget, vil dette kunne tilføres de lystigste ordspill, basert på det flertydige forhold mellom substantivet og verbet som begge lyder «erter». når dette emne er uttømt på det språklige nivå, kan klasseromsdrøftingen nærmest umerkelig heves opp til den viktige drøfting av elevenes sosiale miljø.

den erterelaterte flertydighet gjør seg også gjeldende inden engelskfaget, der den, rett nok kun i muntlig sammenheng brukbare, men dog ikke desto mindre fornøyelige, frasen «we come in peas» både kan og bør brukes for det den er verdt.

vi vet ikke sikkert, men haver god tro på at denne flertydighet også har anledning til å oppstå indenfor de andre språkemner.

i de naturfaglige disipliner åpner erteposen for grunnleggende kjennskap til frøets, her ertens, vei fra liten ubetydelighet i mulden til fullt utvokst plante. prosjektet kan med fordel utvikles til selvberging, vi henviser til neste punkt:

erteposens selvforklarende rolle i faget «mat og helse», springer vi lett over. vi nevner dog i spranget den viktighet at alt andet posefyll end erter bør undgåes indenfor dette spesifikke bruksområde, da overraskende indhold av anden art indenfor denne disiplin vil kunne generere uhåndterbare kriser for skoletimeplanens svært regulerte tidsbudsjett.

vi haver med dette sprunget helt til essayets avsluttende kommentar, og befinder oss nu like ved intet mindre end en indstendig oppfordring til landets lærersamfunn om å omfavne erteposen, og videre bringe dette pedagogiske hjelpemiddel ind i fremtidens undervisning. kun fantasien setter grenser, og som vi alle er så inderlig bekjent med, haver ikke fantasien slikt noget. lykke til!

mengda lesestoff kvalifiserer åleine til nerdestempel. mengda språk involvert stadfestar. (eg var på tur ei veke)

øvst, frå venstre: nynorsk, 3 x fransk
nedst, frå venstre: bokmål, svensk, tysk, tysk + fransk*, fransk

eg skal ikkje skryta av å ha lese alt dette i ferieveka mi. faktisk har eg berre lese ut syn og segn (utruleg underhaldande om rappebattling! kan også godt lika at bladet sildrar fransk strandsand rett som det er), bladd i to av dei franske blada, lese litt Murakami (bokmålsboka), litt i den tyske (hatar ho, har halde på i fire år, heilt sant. er såpass disiplinert at ho skal lesast ut, same kva.) og har kome nokså langt i den svenske som eg fekk i går.

* tospråkleg utgåve med to framandspråk i. lukke.